Ukens bilder

 

Prøvebilde fra Administrator. Familien på Austfjordneset legger snart ut egne bilder fra Svalbard her. Austfjordneset i kveldssol. 

[foto: Stein P. Aasheim] Sånn ser huset vårt ut og her bor vi alle fire. Trangt og koselig! [foto: Stein P. Aasheim] Nå er vi lei av å høre om alle som klager på varmen sørpå.  Hva er vitsen med å stønne i tropehete?  Vi har da varmegrader her også.  Dessuten er det lyst døgnet rundt.  Og vi har gode luer.
Ingvill har jaget ut Pikabo og flyttet inn i hundehuset.  Det er nok bare et tidsspørsmål før hun også overtar forskåla. Vi har for tiden flere husdyr. Jeg har takket ja til Nils J. Eira om å få låne tamreinmerket hans. Men jeg er så dårlig med lasso, så han må komme og gi meg et kurs. Det er lenge siden jeg forklarte han veien, men jeg har ennå ikke sett noe til han. (Alternativet blir anlegg på hundehuset til Max neste gang vi skal på reinsjakt.) Nye vennskapsbånd er blitt opprettet på Austfjordneset den siste tiden. Eline skulle bestemme middagen sist søndag, og fikk velge og vrake fra kjøttstativet.  Valget sto mellom røye, laks, rein, havhest, rype og selspekk. Til slutt ble det rypebryst.
Mildværet i det siste har forsvunnet med det meste av snøen. Det skulle gjøre rypa lettere å finne. Men det har tydeligvis rypene skjønt selv også.  Borte er de iallfall. Men tur blir det lell... Solnedgangen over Wijdefjorden fra sykkelsetet - det bare MÅ oppleves! Innhenting av forskningsmateriale til studier av livet i bunnfrosne laguner på Svalbard. Sola er borte, men fortsatt aner vi hvor den har gjort av seg. Sørhimmelen sett fra Austfjordneset kl. 13:00 sist søndag.
Fuglene har reist, elvene er frosset, alt er stille og det er bare oss igjen.  Vi som bor i den lille hytta ute på neset.  Oss og Lyset.  Dette lyset som verken er dag eller natt. 

Det er magiske dager her for tiden.  Det er som om noe er i gjære, ikke på hell.  Dette landet har grepet på oss nå.
Revefangsten har vart i en uke, og vi har allerede fått to rev. Da kan det ikke være så helt galt det vi driver med. Betryggende er det også å se at dyrene åpenbart har hatt en rask og smertefri død. Men han hadde nok rett, Eero i Mushamna, det er litt for tidlig for den beste pelsen. Fortsatt sitter litt av de brune sommerhårene igjen. Eero er erfaren nok til å vente med fellene sine. Så tålmodige var ikke vi. Vi får nok ikke topp-pris for dette skinnet, men det dekker kanskje utgiftene med å legge ut dette bildet
på hjemmesida vår. Det blir nok en stund til vi kan ta et slikt bilde igjen. Men det er bare
noen få dager gammelt. Revefangsten, som startet så lovende, har stagnert i det siste.  Men røkting gir fortsatt grunnlag for mange flotte turer.
Mot alle odds er det Ingvill som nå seiler opp som kandidat til stormester-tittelen på Austfjordneset. Hun stiller til de grader i en klasse for seg at hun har begynt å spille mot seg selv for å få tilstrekkelig krevende motstand.  –Det er langt mer krevende å spille mot meg selv enn mot pappa, uttaler hun.  For da er det ikke alltid jeg vinner.  
Det er praktisk å ha en arkitekt i huset når pepperkakehuset skal konstrueres. Men det er mange som skal ha et ord med i laget. En og annen rev lar seg lure. Men foreløpig er det helst reven selv som har
vært lurest. Selvfølgelig gleder vi oss til det blir så lyst som dette igjen.  Men dette landskapet er gripende også i mørket.
Blitz til venstre.. Etter gjentatte oppfordringer fra flere kanter, hvor vi helt tydelig mellom linjene forstår at mange synes det er altfor få bilder av far, fangstmannen selv, vil vi nå imøtekomme disse utilslørte hentydningene med et bilde av The pelsjeger himself i lett avslappet men likevel værbitt og årvåken
positur med alle sanser innrettet mot mulige farer som lurer i mørket og andre steder slik at han med et lynraskt ladegrep eller på andre måter kan beskytte familien sin i ødemarken mot både de virkelige og de innbilte farene. Vi lar bildet stå hele uka. Nå må det være nok for en stund. En skisse av nærområdet vårt med huset til de nærmeste naboene inntegnet (Mushamna).  Fellerekka vi røkter strekker seg fra Austbotnhytta til Reinsbukkdalen.  Vi håper å kunne utvide den når det blir lys og vi våger oss utpå isen med hundespannet.
Nå går det fort. Vi ser forskjellen fra dag til dag. Austfjordneset, søndag 26. januar kl 12.30. Sola befinner seg 7,9 grader under horisonten.
Eline og hundene utfolder seg med det de trives best med: På tur med hundespann. Eline kledd for sledetur gjennom polarnatta.
Denne ukens bilde kan bare være ett motiv! Etter fire måneder dukket den sakte opp som et lite leirbål på toppen av Mittag-Lefflerbreen. Deretter trillet den langsetter kanten som en glødende klinkekule i en time. Så hadde den likevel ikke glemt oss.
Fortsatt er tråsykkelen det kjappeste hjelpemiddelet vi har når vi skal
røkte fellene på Bjørnnesholmen. Atomfjellene i bakgrunnen. Lys?  Ja, i massevis.  Varme?  Umerkelig. Denne gangen vier vi hele uka til en av våre trofaste slitere:  Fang.  Det har en fortjent! På vei mot Atomfjellene.
Dette var ingen kosebamse. Langtur er langtur, og det kan røyne på for noen og enhver.  Da er det lov å ta seg en blund. Etter å ha holdt et forspill gående i to uker, ofte rett utenfor hytteveggen, kom de endelig til saken denne uken. De store folkemassen manglet langs ruta, men det la ingen demper på 17.mai-stemningen.
-Nå må du forstå det Mike, at nå er jeg sju år, og da er det jeg som er sjef.  Når jeg sier venstre, da skal du gå til venstre. Vi skriver juni, og vi får stadig flere tegn på at våren er i anmarsj! Duften av vår. Slik er det hos oss om dagen.  Bart på bakken, is på fjorden, grått i lufta.  Kjøttstativet og hytta skimtes midt på bildet.
Det som ser ut som vann på isen ER vann på isen. Utsikten mot nord søndag 29. juni.   I løpet av lørdagen ble Wijdefjorden renset for is.  Nesten.  Iskanten går et par kilometer nord for oss.  Derfra og sørover til bunnen av fjorden ligger isen ennå.  Så fortsatt går vi i spenning og venter på når dønningene skal slå mot stranda på Austfjordneset.
Satelittbildene om dagen viser visstnok tett is langs hele nordsida av Spitsbergen.  Ingen turistbåter har kommet lenger enn til Amsterdamøya på nordvestspissen.  Det er vanskelig å forestille seg at det skal kunne komme noen båt og hente oss om to-tre uker.   Hvis vi skal ta et år til, må vi få ny forsyning med dopapir og gul ost.
--og søndag 13. juni lå den helt stille.
-- enn så lenge. Når du ser tilbake, finnes det noen milepæler opp gjennom årene.  Austfjordneset blir ett av dem.
   

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Været:

6°C Liten kuling

onsdag 23. juli 2003 07:35
Siste værmelding fra Austfjordneset. Takk for laget! Fra nå av må dere gjette dere til vindretningen i Wijdefjorden.
[logg]


Gode Råd:

e8IsM3



 

Ukens bilde:
aaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa
aaaaaaaaaaaaaaaaa

(klikk på bildet for større versjon)

[se arkiv over "ukens bilder"]


Hold deg oppdatert!
Vi sender ut en e-post omtrent en gang i måneden, med oppdateringer fra Austfjordneset. Ønsker du å motta denne, legg inn e-post adressa di [her].
 


Besøkende:
-
totalt:
- denne mnd:
- i dag:
- akkurat nå:


(telleren startet 08.10.02)

Email:
Vi er å treffe på
stein@austfjordneset.no. Adressen har en begrensning slik at vi ikke mottar mail som er større enn 200 kb. Det er kanskje grunnen til at mange savner svar på mailene sine. Det beste er om mailene ikke inneholder vedlegg som f.eks bilder. Det tar veldig lang tid å laste ned slike vedlegg, samt kostnadene er skyhøye.


 
e8IsM3